Å lede en bibelgruppe

Her finner du flere råd om det å lede en bibelgruppe.

Mer stoff om dette finner du i boka "En kilde til vekst". 

 

Hvorfor gruppeleder?

Noen velger å ikke ha en gruppeleder. De har kollektivt leder­skap, der alle har kontinuerlig ansvar for gruppens framdrift og de oppgavene som ­en leder ville hatt. Dette kan fungere godt, men mange har erfart at resultatet ikke blir like bra. Framdriften kan bli dårligere, man kan lettere miste målet av synet og det kan bli vanskeligere å trekke alle med i samtalen.

 

Vi anbefaler
å ha en gruppeleder. Det vil kunne gi et best mulig utbytte, både faglig, åndelig og sosialt. Dere kan la ledelsen av de enkelte samlingene gå på rundgang, men da må alle være bevisst gruppelederens rolle. Uansett bør en person ha hovedansvaret for gruppearbeidet.

 

Samspill er viktig

Gruppelederen er avhengig av deltakerne like mye som deltakerne er avhengige av gruppelederen. Alle må bidra med kunn­skaper, erfaringer og synspunkter når bibelstoffet behandles. Videre må alle bidra til å skape en åpen atmosfære hvor alle får komme til ordet, og der alles synspunkter blir respektert og tatt med i vurderingen. Alle må ta del i ansvaret for at studiearbeidet skal fungere tilfredsstillende.

 

Egenskaper

Det er ingen fasitsvar på hvilke egenskaper en gruppeleder må ha, men her en noen viktige momenter:

Åndelig forankring
Det er ikke nødvendig med store bibel­kunnskaper. Det som er viktig, er lederens personlige forhold til Jesus, at han legger gruppearbeidet i Jesu hender og er åpen for Den Hellige Ånds veiledning.

 

Tro på studiearbeid i grupper
Det er viktig at gruppelederen ser fordelene ved å studere sammen med andre i en grup­pe. Derfor er det viktig at lederen har positive erfaringer fra slikt arbeid. Han eller hun må ha tro på at mennesker kan lære noe i fellesskap og se verdien av det åndelige fellesskapet i gruppen.

 

Medarbeider
Gruppelederen må se på seg selv som en medarbeider­ og være villig til å lære i samar­beid med de andre ­deltakerne. Gruppe­lederens oppgave er ikke å undervise eller gi svar på spørsmålene, men å legge forholdene til rette for et godt samarbeid i gruppen, der lederen tar del i samtalen på lik linje med de andre deltakerne. Det er Jesus Kristus, Bibelen og hele gruppen som er ressursene i studiearbeidet, ikke lederen alene.

 

Kontaktskapende
Det er en fordel om gruppelederen er så trygg på seg selv og andre at han eller hun kan skape trygghet i gruppen. ­­Hvis lederen våger å være seg selv og ikke er redd for å dumme seg ut, slapper de andre av og opplever det lettere å delta aktivt i samtalen. På denne måten blir lederen en kontaktskapende brikke i det puslespillet som kommunikasjon mellom mennesker er. Dette betyr ikke at lederen må være spesielt utadvendt. En person som er svært utadvendt, kan fort bli for dominerende. En mer stille person har lettere for å slippe flere til.

 

Evne til å lytte og engasjere
Gruppelederen skal legge til rette for gode samtaler, der alle deltakerne er mest mulig aktive. Det er derfor viktig å kunne lytte til andres synspunkter og å engasjere alle deltakerne til å ta del i samtalen. For å skape et godt samtale­klima, er det en fo­rdel (ikke en forutsetning) å ha kun­nskaper om kom­munikasjon og gruppe­dynamikk. Dette kan du lese mer om i boka "En kilde til vekst". 

 

Ærlighet
Hvis gruppe­lederen får vanskelige spørsmål, må han ikke "prate rundt grøten" og skjule at han ikke kan svare. Det er også viktig å være seg selv og unngå å gi inntrykk av å være bedre enn man er. Ved å innrømme at en har vanskelig­heter i forbindelse med tro, vitne­tjeneste, bønn osv., skaper lederen en tillit og åpenhet som er fruktbar for fellesskapet i gruppen.

 

Tjenersinn
Gruppelederen bør ikke være en domineren­de leder, men en person som er opptatt av å hjelpe andre. Jesus er leder av sin menighet, samtidig som at han er vår tjener. Vi skal også tjene hverandre, enten vi er deltakere eller ledere. 

 

Oppgaver

I samarbeid med deltakerne har lederen som oppgave å­ planlegge og organisere bibelstudiearbeidet. En like viktig oppgave er å sveise gruppen sammen og skape harmoni mellom medlemmene. Og ikke minst å få til et godt samarbeidsklima med god kommunikasjon i gruppen. Disse oppgavene kan konkretiseres slik:

 

Bønn
Bønn er en grunnleggende og avgjørende oppgave for at gruppe­arbeidet skal lykkes. Selv om bønn for studiearbeidet er et felles ansvar, har gruppe­lederen et særskilt ansvar for å be for sin egen tjeneste, for ­gruppesamlingene, gruppen som helhet og de enkelte deltakerne. Bønnetjenesten bør gjennomføres både før, under og etter gruppesamlingene.

 

Planlegging
Gruppelederen har ansvaret for planleggingen av studiearbeidet. Dette bør gjøres mest mulig i samar­beid med de andre i gruppen. Lederen må også forberede seg foran hver enkelt samling. Det kan være praktiske gjøremål, å sette opp et program for samlingen, å gjennomgå ­det stoffet som skal behandles og eventuelt forberede samtale­spørsmål eller innlegg. Her kan du laste ned råd om hvordan du kan lage gode samtalespørsmål.  

 

Informasjon
Det er gruppelederens oppgave å gi de andre i gruppen nødvendig informasjon. Sørg for at alle vet tid og sted for samlingene og at alle har fått studieplanen utdelt.

 

Samtaleledelse
Gruppelederen er samtaleleder for bibelgruppen. Han eller hun ­stiller spørsmål og fordeler oppgaver, som for eksempel å lese innledende stoff og bibel­henvisninger ­høyt for gruppen. Lederen gjør det som er mulig for å skape en god kommunikasjon mellom deltakerne, slik at flest mulig er aktive, ingen er for dominerende og alles innspill blir tatt i mot og respektert. Lederen skal sørge for at samtalen utvikler seg i tråd med målene for bibelstudiet og hva dere skal jobbe med i de enkelte samlingene. Se også lenken "Samtaleledelse" www.bibelstudie.no/samtale. I boka "En kilde til vekst" kan du lese mer om både gruppepsykologi og samtaleledelse.

 

 

Omsorg/oppfølging
Gruppelederen har ansvar for oppfølging, både av selve studiearbeidet og eventuelle sjelesørgeriske forhold. Lederen må være oppmerk­som på personer som blir over­sett eller såret på en eller annen måte under samlingene. Hvis lederen ser at en per­son har personlige problemer, kan han eller hun være til hjelp gjennom bønn, personlig samtale under fire øyne eller ved å trekke inn en s­jelesørger.

Likeså må selve gruppearbeidet følges opp. Det kan for eksempel være ubesvarte spørsmål som lederen skal finne svar på til neste samling eller informasjon som skal bringes videre til personer som var fraværene sist dere var samlet.

 

Lederstil

 

Forskjellige lederstiler
I boka "En kilde til vekst" blir ulike typer lederstiler drøftet: autoritær ledelse, demokratisk ledelse og la-det-skure ledelse. Den demokratiske lederstilen er ideell i sin form, men ledelsen bør være situasjonsbestemt.

 

Situasjonsbestemt ledelse
vil si at man tilpasser lederstilen til den konkrete gruppen og de enkelte situasjonene som oppstår for å få best mulige resultater. Det kan for eksempel være nødvendig å kombinere en autoritær og demokratisk lederstil i en overgangsperiode, hvis deltakerne er uvant med en demokratisk lederstil, og har andre forventninger til lederen.

Ingen grup­per er like. Hver enkelt delta­ker preger gruppen med sin personlighet, sine ønsker og behov. Det vil oppstå ulike situasjoner som skal takles på best mulig måte. Gruppen som helhet forandrer seg også underveis. Slike forhold må tas med i vurderingen når man skal ta stilling til lederstil og fordeling av ansvar og oppgaver. 

 

Utvikle vår egen lederstil
Alle har sin egen person­lige stil. Noen er mer instruerende, mens andre er mer passive. Noen er inkluderende og aktiviserende, mens andre er enerådende. Vi må være bevisst vår egen stil og søke å utvikle andre sider ved oss selv. På denne måten blir vi bedre til å utøve situasjonsbestemt ledelse.

 

Demokratisk ledelse
En demokratisk leder utøver gruppeorientert ledelse. Det vil si at han ikke er opptatt av sin egen person, men av gruppen som helhet og av de enkelte deltakerne. En slik leder mener det er viktig å styre arbeidet etter felles mål og ved hjelp av medvirkning fra alle medlemmene. Deltakerne gis innflytelse over arbeidet ved å få være med på å ta avgjørelser. F­astsettelse av mål og planlegging av arbeidet gjøres i samarbeid mellom lederen og deltakerne.

Den demokratiske lederen ser på seg selv som en medarbeider som skal samarbeide med og tjene gruppen. Selv om denne lederen ­eventuelt har mer kunnskap og erfaring enn de andre i gruppen, lar han/hun være å dominere samtalen. Lederen er be­visst på at gruppen sammen skal finne fram til svar på spørsmålene. Den demokratiske lederen setter samtalen i gang og tar selv del i den på lik linje med de andre. Lederen forsøker å aktivisere alle deltakerne ved å oppmuntre de som er stille, til å delta. Lede­ren lytter aktivt til det de enkelte sier og gir dem aner­kjennelse. I motsetning til den autoritære lederen gir den demokratiske lederen konstruktiv kritikk, det vil si at kritikken er saklig, objektiv og uten personlige angrep.

Demokratisk styrte grupper gir rom for personlig utvikling og utfoldelse. I­nnflytelse og medbestemmelse motiverer til innsats, og det styrker selvtilliten og ansvarsfølelsen. Triv­selen er derfor som regel større i en slik gruppe enn i en som er styrt autoritært.